

Lofoten
Lofoten: klima, befolkning, økonomi, fugler, pattedyr og planter
Midnattssol og nordlys
Lofoten er en norsk øygruppe som ligger mellom 67 og 69 breddegrad og nord for Polarsirkelen. Klimaet er likevel mildt, fordi øyene ligger i den varme Golfstrømmen. Gjennomsnittlig temperatur er om sommeren 12 grader og om vinteren -1 med ekstremer i begge sider. Denne øygruppen er preget av bratte fjell med spisse tinder, som står plantet i dype fjorder og havstrømmer. Men der er også steder som pittoreske fiskevær, uberørte strender og myrområder. Takket være landskapet, luften og spesielle lysforhold ser Lofoten noen ganger ut som en eventyrbok.
På grunn av plasseringen nord for polarsirkelen kommer et tidsrom når solen ikke går ned: Midnattssolen skinner fra slutten av mai til og med midt i juli. Fra begynnelsen av desember til begynnelse av januar blir solen borte bak horisonten. Fordi solen glir lett under horisonten er det en lang tid demring og skumring. Derfor er det ikke fullstendig mørkt og midt på dagen er det nesten normal daglys.
Et imponerende fenomen er nordlyset – som på den nordlige halvkule har det latinske navnet Aurora borealis. For å se nordlyset må kvelden og natten være skyfri. Fenomenet oppstår dersom elektrisk ladete partikler fra solen kommer i atmosfæren, og støter sammen med surstoff- og nitrogenmolekyler. Da oppstår lysende støvskyer. Noen ganger viser de seg som store buer. De kan også blafre parallelt over himmelen som en kjempestor opplyst gardin som blir ristet vilt fram og tilbake. Nordlyset har aldri den samme form og farge, men er for det meste grønn, med islett av rød og lilla. Nordlyset i Lofoten blir sett fra slutten av august til og med begynnelse av april, når natten fortsatt er mørkt nok.
Fiskeri var lenge den viktigste inntektskilde i Lofoten. Fra oktober til og med januar er sildefisket viktigst. I løpet av januar vandrer store stimer sild forbi øygruppene Vesterålen og Lofoten.
Fra begynnelse av februar til og med april er torsken fra Barentshavet – den blir kalt 'skrei' – i Lofoten for å gyte. Mye fisk havner på hjellene hvor de blir tørket. For turister som kommer til Lofoten om våren, er tørrfisk et populært fotoobjekt. Mesteparten av tørrfisken eksporteres til Italia.
Økonomisk sett mindre viktig, men en synlig næring om sommeren, er hvalfangsten. Norge driver fortsatt jakt på vågehvaler og skyter noe hundre i året. De fleste hvalskutene holder til i Lofoten.
Reiselivet er nå også viktig, og økonomisk sett nesten like stor som fiskeriene. Diskusjonen i Norge om å nominere Lofoten til UNESCOs verdensarvliste blir fulgt av turistbransjen med falkeblikk. Lofoten kan havne på den eksklusive mixed cite-listen, som teller kun 25 områder i verden. Reiselivet håper dette skal gi turismen ekstra impulser.
Samtidig planlegges store vindmølleparker, samt at det kan bli åpnet for oljeboring på fiskefeltene. Oljen har gjort Norge søkkrik, og gamle oljekilder tørker inn. Oljeforkjemperne sier virksomheten er nødvendig for å skaffe nye jobber, og sikre et fortsatt høyt velferdsnivå. Motstanderne mener bevaring av en stor fiskebestand, og økt foredling av fisk og andre marine arter, kan gi Lofoten like stor aktivitet som oljevirksomhet. Dersom store ulykker skjer, kan det få katastrofale konsekvenser for fiskebestanden. Det er grunnen til at fagmiljø som Havforskningsinstituttet advarer mot å åpne for oljevirksomhet.
Økonomie: fisk, turisme og olje
Befolkning
Takket være velstanden fiskeriet har brakt, er Lofoten ikke et grisgrendt område. Mange forundres nok over å se så mye lys fra hus på så mange steder. På 1227 kvadrat meter bor det 24.000 mennesker. Sammenlignet med Nederland er det stor plass i Lofoten: Provinsen Utrecht måler 1449 kvadrat og har 1.164.875 innbyggere. Kommunen Uithoorn hvor vi bodde til april 2008, har 25.000 innbygger på 19,5 kvadrat meter!
Planter
Er du interessert i planter, mose og blomster får du rikelig utbytte av en tur til Lofoten. A gå på myrområder betyr at man tramper ned forskjellige planter, som står på rødlisten i Nederland. Alle kan gå hvor de vil i norsk natur. Om høsten er øyene stinne av blåbær, einebær, tyttebær og multe. Multebær er veldig populær blant nordmenn.
Pattedyr
Dyrelivet har betydelig færre arter. Bjørn er forlengst utryddet, og ingen har sett spor av gaupe på mange år. Muligens kan gaupe komme langs den nye veien med tunneler og bruer som ble åpent i 2007 mellom Lofoten og den store øya Hinnøya. Gaupene vil finne få byttedyr, og får neppe en varm velkomst fra sauebøndene.
Spesial om vinteren er det mulig for å se elg. De svømmer til og med over den sterke havstrømmen mellom øyene. Reven er tallrik på noe øy, i tillegg til røyskatter i år med mye mus. Oter svømmer nesten overalt langs kysten, og beveger seg også langs bilveier med fare for å bli påkjørt. Mink er ikke en del av faunaen i Lofoten, men det kan finnes eksemplarer etter pelsdyroppdrett for mange år siden. På noen øyer er det polarhare.
I havet er like mange arter pattedyr som på land. Sel dukker opp flere plasser, likeså nise. En trenger flaks for å se vågehval fra landet. Fra båt er de litt enklere å finne. Tidligere fantes store mengder spekkhoggere nær kysten. De fulgte store sildestimer som i Lofoten svømte dypt i fjordene. Spekkhoggere er her fortsatt, men er de siste årene blitt vanskeligere for å se, fordi sildestimer passerer lengre fra land. Det finnes også grupper grindhval. Knølhvaler er sjelden, men hvert år blir mer observert i hav rund Vesterålen når silden kommer. Om sommeren er det garantert å se spermhvaler fra båt utenfor Vesterålen. Noen ganger får en også se spekkhoggere.
Fugler
Fuglelivet er noen ganger storslått. Spesielt omkring Røst der det er hundretusenvis av lundefugl, alke og lomvi. Men for nesten alle arter er rekrutteringen dårlig. For lundefugl har reproduksjonen vært svært lav, trolig på grunn av matmangel.
Storlom og smålom hekker i Lofoten. Islom og gulnebblom fisker om vinteren langs kysten. Da er også andre arktiske arter, som alkekonge og praktærfugl, i Lofoten.
Havørner med sine mer en 2,5 meter vingespenn er hele året tilstede, og tallrik. Dvergfalk er et vanlig syn, det samme er fjellvåk når det er museår. Det er sjanse for å se jord- og hornugler, mens hauk- og perleugler er vanskeligere for å oppdage.
Blåstrupe, løvsanger og sivspurv er vanlig. Sidensvans blir ofte sett i høsten. Noen ganger kan man se konglebit. Svarttrost og gjerdesmett er sjeldenheter. De er her, men det er lettere å oppdage ringtrost og fossekall. Av boltit er det trolig bare noen få hekkepar i år.
Noen arter som du finner i Lofoten, er vanskelig å finne lengre sør. Derfor er Lofoten interessant for fuglekikkere, til tross fuglelisten blir ikke så langt.
Download sjekklisten av fugler i Lofoten:
Checklist vogels Lofoten NL-NO.pdf






